Det fins mange eksempler på vanlige feil i spørreskjemautformingen, uansett om det er telefon-, ansikt-til-ansikt- eller nettintervjuer. Her er fem grunnleggende prinsipper enhver analytiker bør følge for å bli flinkere til å lage spørreskjemaer.
Bruk et klart og forståelig språk for å lette den kognitive belastningen for respondentene. Hvert spørsmål reduserer respondentens konsentrasjonsevne. Derfor bør spørsmålene være så forståelige som mulig, hvis du ønsker å opprettholde oppmerksomheten deres. Dette gjelder spesielt hvis du har spesifikke målgrupper i utvalget ditt som tåler tyngre skjema dårligere.
Det høres åpenbart ut, men spørsmålene må være klare og entydige. Bruk av vage buzz-ord, ukjente termer eller hverdagsspråk kan gjøre resultatene utydelige. Selv om respondentene kanskje tror de forstår hva du mener, vil alle ha ulike ting i tankene når de svarer på spørsmålet ditt.
Men vær forsiktig! Noen ganger strider det å være tydelig mot å være forståelig, spesielt hvis du prøver å være for presis. Tydelighet bør aldri føre til ekstremt lange og vanskelige spørsmålene som ingen gidder å lese grundig, spesielt når respondenter fyller ut spørreskjemaet på en mobil enhet. Ha alltid respondenten i bakhodet!
Unngå ledende spørsmål eller ubalanserte svaralternativer. Respondentene har ikke nødvendigvis noe imot eller legger merke til det, men resultatene dine kan da lene seg mot et spesifikt svaralternativ. I dette tilfellet måler du ikke objektive fakta, men ber implisitt om godkjenning av ditt subjektive standpunkt. Dataene dine vil være partiske. Derfor bør du alltid ta et nøytralt standpunkt og prøve å være så objektiv som mulig når du lager et spørreskjema.
Svært ofte kommer du til å ville undersøke holdninger og atferd som ikke kan evalueres direkte. Prøv å operasjonalisere disse konseptene og oversette dem til klare og håndgripelige indikatorer. I stedet for å spørre direkte om noen er «livsstilsorientert», spør heller etter spesifikke produkter eller aktiviteter respondenten kan ha vært i kontakt med de siste ukene. Ikke bare vil det være lettere for respondenten å finne et svar, men også føre til mer nøyaktige resultater.
Eventuelle ledetråder gitt i begynnelsen av spørreskjemaet, kan påvirke svarene på etterfølgende spørsmål. De første utsagnene som presenteres for en respondent kan påvirke respondentens valg av svaralternativ. Dette er hva psykologer kaller priming (forhåndspåvirkning), en effekt av korttidshukommelse på vår beslutningstaking. Prøv derfor, hvis mulig, å randomisere rekkefølgen på spørsmålene og påstandene dine. Hvis du ikke kan gjøre det, prøv i det minste å optimalisere rekkefølgen for å få en naturlig og objektiv tilbakemelding.
Selv om det absolutt er mange flere faktorer å vurdere, er det overraskende hvor ofte disse fem grunnleggende prinsippene blir oversett i praksis. Hvis du vil vite mer om hvordan du lager gode spørreskjemaer, ta gjerne kontakt med oss. Vi hjelper deg gjerne i gang!
Oppnå suksess i online datainnsamling: Utforsk våre essensielle designprinsipper for å overgå respondentenes forventninger og skille deg ut i opprettelsen av nettbaserte spørreskjemaer.
Unngå fallgruver i forskningen: Oppdag hvordan du kan unngå de mest vanlige feilene i utforming av spørreskjemaer og sikre en smidig datainnsamlingsprosess for din neste undersøkelse.
La oss utforske hvordan vi kan hjelpe deg.
